Sist uke har igjen videregående skolestruktur vært på medias dagsorden. Det etter at det ble lagt fram høringsdokument på vg skolestruktur i skoleregion Midt Troms 16 april og Bardu Kommune lanserte forslag om ny storskole på Setermoen, som innebærer nedleggelse av Sjøvegan vgs i Salangen og Bardufoss/Høgtun vgs i Målselv 27 april.

Konkuranse kommuner imellom om nye tilbud, tjenester og etableringer er forståelig og sannsynligvis bra. Men lander man på en strategi om å jobbe for samfunnsnedbygging i nabokommuner, for selv å få en ny storskole til seg, er det egentlig bare tapere. Det handler vell strengt tatt ikke om redelig konkuranse heller, men en lite vakker og svært kortsiktig politisk strategi. Å tro at den mest ugunstige transportmessige lokaliseringen skal framstå som manna fra himmelen, må man nok ha et relativt smalt politisk blikk for å tro. Jeg velger å tro at sunn fornuft, framtidsrettet tenkning og forvaltning av eksisterende verdier i dagens vg skoler, gjør at både Fylkesråd og Fylkesting lar forslaget om Setermoen støve ned for godt.

Salangen Kommune har i Kommunestyresak 15/10 22 april gjort følgende vedtak: ”Frode Hansen (SV), Kjell Rune Marthinsen (H), Eigil Rindstad (AP) og Gry Hege Rognsaa (SP) utpekes til på vegne av Kommunestyret i Salangen å ferdigstille høringsuttalelse på høringsdokument skolestruktur Midt-Troms innen fristen 1.5.2010” Ordfører innkaller til arbeidsmøte.

Her følger ferdigstilt høringsuttalelse fra Salangen Kommune til vg skolestruktur skoleregion Midt-Troms:

Høringsdokumentet ”Skolestruktur Midt-Troms” skisserer tre hovedmodeller for en framtidig skolestruktur i skoleregion Midt-Troms:

1. Den justerte modellen som baserer seg på fire skoler i regionen samt Nordborg (4 + 1) (innebærer at Sørreisa flyttes til annen enhet, ellers opprettholdes strukturen)

2. Den sentraliserte modellen som baserer seg på to hovedskoler i regionen samt Nordborg (2 + 1) (innebærer to skoler; Finnfjordbotn samt ny skole på Setermoen, men med lokasjon for landbruk på Senja og Flyfag på Bardufoss.) Utvalget har to varianter av modellen som innebærer: 1. Parralelle fagmiljø ved de to skolene. 2. Ulike og spesialiserte fagmiljø ved de to skolene

3. Den fagfleksible modellen som baserer seg på at Sjøvegan, Bardufoss og Finnfjordbotn opprettholdes som selvstendige enheter, der Senja og Sørreisa inngår i Finnfjordbotn. Stor grad av arbeidsdeling mellom skolene. Men vell så viktig satsing på nettarenaer og nettverksarbeid, bruk av IKT der hvert fagmiljø på den enkelte skole får i ansvar å gi tilbud i hele regionen også desentralisert med mindre grupper. Tett, sterkt og nettverksbasert samarbeid med Studiesentra, høgskole/universitet og kommuner.

Salangen Kommune vil først knytte følgende kommentarer og innspill ifht de tre skisserte modellene, videre peke på viktige utviklings- og samarbeidsområder kommune og fylkeskommune med utgangspunkt i Sjøvegan vg skole:

*
- Til de skisserte modellene:*

Ad. 1. Den justerte modellen:

Modellen innebærer i hovedtrekk dagens struktur, men uten nye offensive grep for å møte de utfordringer man står ovenfor i forhold til å sikre et bredt og faglig tilbud til elevene i Midt-Troms og Astafjordkommunene. Modellen vil forutsette at man foretar en større grad av spesialisering skolene imellom, men der det vil være viktig å sikre et minimum av bredde for å ha et godt faglig kompetanse og utviklingsmiljø. En forutsigbarhet ifht at eksempelvis Sjøvegan vg skole må ha de fem programområdene på VG1 som i dag, samt hovedansvar og kompetanse innefor enkelte VG2 tilbud som Reiseliv og IKT. Her vil en også spesielt peke på viktigheten av tilbud og kompetanse ifht VG1 og VG2 tilbud innen Resturant/matfag, VG1 Service og Samferdsel med VG2 Reiseliv og TPA tilbudet, herunder i forhold til at vekstbedriften Astafjord Vekst AS også har lokalisert en avdeling til og i samarbeid med Sjøvegan vg skolen.

Hvis modellen gis tilstrekkelig grad av langsiktighet og forutsigbarhet i tilbud og ansvarsfordeling vil den kunne fungere godt framover. Hvis en imidlertid stadig blir stilt ovenfor risikoen for marginalisering av bredden i fagområder og tilbud gjennom rulleringssak og justeringssak ifht tilbud ved skolene, risikerer en stadige omkamper om tilbud noe som vil være negativt. Salangen Kommune slutter seg for øvrig i hovedsak til de vurderinger som gjøres fra utvalget i høringsdokumentet rundt denne modellen.

Ad.2. Den sentraliserte modellen.

Slik modellen er skissert med to storskoler henholdsvis med utgpkt Finnfjordbotn og ny skole på Setermoen i Bardu, framstår den som samfunnsøkonomisk dramatisk, og vil representere et samfunnsmessig avviklingsstrategi som rammer kommunene Salangen, Lavangen, Gratangen, Ibestad og Dyrøy hardt. Alle elevene her vil få lengre pendlingsvei, adskillig flere vil måtte bo på hybel. Videre vil en påpeke at de eneste elevene som kan oppnå fordeler ved en slik modell, er de som er lokalisert i Setermoenområdet. Som kjent ligger Bardufoss vg skole noen hundre meter fra Bardu grense og elevene i nedre Bardu vil få lengre skolevei enn i dag. Det samme gjelder selvfølgelig alle tilhørende i Målselv kommune.

At man i modellen peker på Setermoen som lokaliseringssted framstår også som underlig, da det transportøkonomisk framgår som den mest ugunstige lokaliseringen. Hvilke argumenter som lanserer Setermoen som lokalisering er uvisst. Skulle en eventuelt vurdere den sentraliserte modellen må en definitivt foreta en ny og grundig utredning før det kan sies noe om lokalisering. Her må en i tilfelle ta utgangspunkt i området som omfattes av kommunene Salangen, Lavangen, Bardu, Gratangen, Ibestad og Dyrøy, med akseptabel dagpendelavstand som utgangspunkt. Høringsdokumentet gir som sådan intet grunnlag for å peke på Setermoen som lokaliseringssted. Dette med mindre en skulle legge til grunn Bardu kommunes utgangspunkt som er et Fylkestingsvedtak fra 1969, som har historisk interesse men neppe kan danne grunnlag for å fatte vedtak om investering på 600 millioner og økte transportkostnader på inntil 14 millioner i juni 2010.

Salangen Kommune vil avvise den sentraliserte modellen, da den uten tvil vil representere svært store negative samfunnsmessige konsekvenser.

Ad. 3. Den fagfleksible modellen (Nettverksmodellen)

Utvalget lanserer en svært spennende modell som innebærer betydelig grad av nytenkning og som framstår som både spennende og framtidsrettet. Fra Salangen Kommunes side vil en i hovedsak slutte seg til utvalgets vurderinger av modellen, men komme med noen innspill. Denne modellen vil kreve betydelig grad av utviklings og endringsvilje i forhold til hvordan man tenker på-, og organiserer videregående utdanning. Dette vil utfordre tradisjonelle handlings- og tankemåter hos ansatte i skolene, fylkesadministrasjonen, kommunene, samt kreve politiske visjoner men også gjennomføringskraft. Dette innebærer at modellen må utvikles over noe tid og ikke kan forventes ”å sette seg over natta”. Både nasjonalt og internasjonalt tenkes og prøves det ut nye og spenstige modeller innen høyere utdanning, grunnskole og videregående skole. Slikt sett er ikke denne modellen revolusjonerende eller enestående som sådan, men som et helhetlig grep i forhold til et større geografisk område og flere skoler er dette ”nytt land”.

Under utvikling av denne modellen er det særdeles viktig å ha et godt og bredt faglig fundament på de tre skolene, slik at ikke usikkerhet rundt eller endringer i tilbudsstruktur undergraver eller marginaliserer eksempelvis Sjøvegan vg skole i arbeidet med realisering av modellen. Dagens bredde og kompetanse er dermed svært viktig å beholde ifht utvikling av denne modellen. Her vil en spesielt peke på VG1 og VG2 tilbud innen Resturant/matfag, VG1 Service og Samferdsel med VG2 Reiseliv og TPA tilbudet, herunder i forhold til at vekstbedriften Astafjord Vekst AS også har lokalisert en avdeling til og i samarbeid med Sjøvegan vg skolen.

Salangen Kommune ser positivt på muligheten for å kunne samarbeide med Troms Fylkeskommune om utvikling av en slik modell.

- Utviklings- og samarbeidsområder kommune og fylkeskommune med utgangspunkt i Sjøvegan vg skole.

Salangen kommune vil i forhold til videreutvikling av samarbeid med Troms Fylkeskommune med utgangspunkt i Sjøvegan vg skole peke på følgende:

- Grunnskole – vg skole.

- Salangen Kommune vil invitere til et tettere og mer formalisert samarbeid med Troms Fylkeskommune, der en i sterkere grad ser sammenhengen mellom grunnskole og vg skole. Her kan en se for seg å gjennomføre en pilotsatsing mht frafall, programvalg, utvikling av pedagogisk samarbeid og driftsmessig samarbeid. Et samarbeid, som kan åpne for en pilotsatsing. Det at Salangen skole og Sjøvegan vg skole så å si ligger vegg i vegg legger forholdene også fysisk til rette for dette. Videre har kommunestyret vedtatt gjennomføring av totalrenovering av Salangen skole med planlagt oppstart i 2011 til ca 60 mill.

- Den samiske dimensjon

Lavangen kommune er fra 1. oktober 2009 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Det forutsettes at grunnskoleundervisningen i samisk vil styrkes i Lavangen. Erfaringsmessig vet vi at de aller fleste av ungdommene i Lavangen velger å begynne på videregående på Sjøvegan, da det betyr at de kan fortsette å bo hjemme. Dette stiller store forventninger og krav til den samiskundervisningen som Sjøvegan videregående skole tilbyr disse elevene. Andelen samisk befolkning i Astafjordregionen tilsier at Sjøvegan videregående skole må videreutvikle sin samiske status, når det gjelder en spesiell forpliktelse til å bidra til en revitalisering av det samiske språk og den samiske kulturen i regionen. Her er det et betydelig utviklingspotensiale i samarbeid fylkeskommune, kommuner og lokalsamfunn.

- Bioenergi – fjernvarme

Salangen Kommune har i 2009 etablert bioenergianlegg fase en, som i 2010 vil forsyne Salangshallen, Salangen skole og Salangen Regionale Kulturhus med energi til oppvarming. Fase to og tre i videre utbygging av dette vil kunne innebære at også Sjøvegan vg skole kan tilbys bioenergi forutsatt konvertering av bygningsmassen til vannbåren varme. En er i den sammenheng begynt planleggingen av fase to i forhold til sentrum i forbindelse med ferdigstillelse av kjøpesenterprosjekt i 2010.

- Salangshallen

Salangen Kommune har i 2009 ferdigstilt totalrenoveringen av Salangshallen til 25 mill, der Troms Fylkeskommune er (i tillegg til kommunen selv) største leietager. Mulighetene for økt bruk fra Fylkeskommunens side er definitivt tilstede.

- Idrettsheia og Astafjordhallen

Idrettsheia med Astafjordhallen (fotballhall) ferdigstilt i 2006 til 6 mill og Kunstgressbane ferdigstilt i 2008 med 4 mill representerer sammen med tribuneanlegg og garderober et potensiale for videreutvikling av bruk fra Sjøvegan vg skole og Troms Fylkeskommune. Anlegget er for øvrig det eneste som har hatt, og kan ha offisiell landskamp i fotball (jenter 19 mot Sverige 2009), i Troms Fotballkrets utenom Alfheim i Tromsø.

- Leilighetskompleks med skolehybler

I juni 2010 vil kommunestyret i Salangen forelegges investeringsprosjekt med bygging av leilighetskompleks med 30 boenheter til en kostnad på ca 50 mill på Lennsmannsgjordet boligområde ca 200 meter fra Sjøvegan vg skole. Her kan man, hvis ønskelig disponere et gitt antall enheter som hybler for elever ved Sjøvegan vg skole.

- 20 års opparbeidet kompetanse på bosetting og integrering

Som kjent har Salangen Kommune vært driftsopperatør av både familiemottak og mottak for enslig mindreårige asylsøkere, samt bosatt flyktninger derav spesielt enslig mindreårige gjennom 20 år. Her er Sjøvegan vg skole helt sentral i og med at all fremmedspråklig opplæring kommunen har ansvar for å gi gis ved kjøp av denne tjenesten på Sjøvegan vg skole. Dette innebærer at ca 70 stk av flerkulturell opprinnelse har skolen som språklig men ikke minst som integreringsarena. Fra statlige myndigheters side omtales dette som ”Sjøvegan-modellen” og er nå gjenstand for statlig oppmerksomhet gjennom utvalgsarbeid i forhold til hvordan finne de beste modellene for språk og integrering. I den sammenheng er en i gang med et arbeid som vil kunne resultere i et Nordnorsk kompetansesenter for integrering og bosetting. Her vil Sjøvegan vg skole og Troms Fylkeskommune ha en viktig rolle å spille, også med utgangspunkt i arbeidet med etablering av framtidig omsorgssenter for enslig mindreårige.

- Eneste nasjonale struktur av Studiesenter.

Salangen kommune er en av eierne i Studiesenteret.no med nå 80 deltagerkommuner og der administrasjonen ligger på Sjøvegan. Den kompetansen som her er opparbeidet nasjonalt vil være viktig i utvikling og realisering av framtidas utdanning, herunder videregående utdanning. Studiesenteret.no med alle sine 80 studiesenter over hele landet representerer også et verktøy for distribusjon av fleksible tilbud, slik nå er tilfelle med høyere utdanning av lengre og kortere varighet fra ulike høgskoler rundt i landet, totalt ca 70 tilbud i dag, med ca 1000 studenter. I Troms er det jo også viktig å legge til rette for utnyttelse av den infrastrukturen som er lagt ned i gjennom Bredbåndsfylket Troms og Digitale senter. Her er i dag et nært samarbeid med Studiesenteret.no som spesielt i forhold til den fagfleksible modell (nettverksmodellen) vil være viktig.

- Samarbeid næring – skole – kompetansemiljøer

Gjennom Sentre-prosjektet utviklet en samarbeidsmodeller og innhold mellom skole, kommuner og regionalt næringsliv innen Restaurant/matfag og Reiseliv, som representerer kompetanse og utviklingspotensiale ut over skolens foregangsrolle ifht Ungt Entrepenørskap, elevbedrifter gjennom flere år. Her har regionalt næringsliv og kommuner forpliktet seg til å videreføre denne typen arbeid forutsatt mulighet for skolens deltagelse gjennom tilbudsstruktur kompetanse og elever framover.

Hovedkonklusjon:

På bakgrunn av ovenfor nevnte vil en fra Salangen Kommunes side, anbefale at det jobbes videre med fordeling av tilbud og spesialiseringer basert på den fagfleksible modellen og den justerte modellen. En vil også peke på våre innspill i forhold til utviklingsområder med samhandling kommune og fylkeskommune med utgangspunkt i Sjøvegan vg skole som viktige i et slikt arbeid.

For Kommunestyret i Salangen

Eigil Rindstad (AP), Frode Hansen (SV), Gry Hege Rognsaa (SP), Kjell Rune Marthinsen (H)

Kommunestyret i Salangen vedtok også uttalelse i k.sak 54/09 vedrørende Opplæringstilbudet for skoleåret 2010/2011, som også er sendt som vedlegg til denne høringsuttalelsen.